|
Kjøpsguide
Biljardbordets størrelse & størrelse på rommet
Biljardbord begynte å lages i land der måleenhetene ”tomme” og ”fot” brukes. Derfor blir målene litt rare når de oversettes til cm. Tanken var at spilleyten på et 9 fots biljardbord skulle være akkurat 100x50 tomme, noe som blir 254x127cm. Idag tilverkes til og med mindre bord, (f.eks. 7 og 8 Fots) men skal det væra et ekte matchbord kreves det at det er 9 fot.
| Størrelse på spilleyten | Oversatt i cm | Størrelse på hele bordet | Rek. størrelse på rommet |
| 7 Fod | 198x99 cm | 231x132 cm | 488x389 cm |
| 8 Fod | 224x112 cm | 257x145 cm | 514x402 cm |
| 9 Fod | 254x127 cm | 287x160 cm | 544x417 cm |
Det er viktig å ha et tilrekkelig stort rom. To kølengder på hver side på bordet (145cm x2) + spilleyten, er bra om man har. Dette gir f.eks. for ett 9 fots bord 544x417 cm. Det går imidlertid å klare seg på litt mindre. Kortere køer kan kjøpes (120 cm er vanelig) noe som gjør litt mindre mål, 494x367 cm for ett 9 fots bord. Imidtlertid er dette absollut minemum, og ikke rekommenderet!
| Størrelsen på rommet der biljardbordet skal stå i er avgjørende for valget av størrelsen. Har du ett stort rom, er det rekommenderet å fylle ut det med et 9 fots bord, mens ett 8 fots bord gir bedre spill i ett lite rom. Rent prismessigt er det ikke så stor forsjell. |
|
Trekvalité
Laminat – Et billigere bord er ofte tillverket av laminat. Dette innebærer at en sponskive eller MDF (Medium Density Fiberboard) brukes under en laminert utside. Dette gir et relativt fint utseende, men ikke så bra holdbarhet.
Fremfor alt bruker det å være vanskelig å få skruer å gjenge fast i det dårligere treet.
Massivt tre – De beste bordene er helt igjennom tillverket av massivt tre. Tresortene kan variere mellom ulike sorter som: Eik, Lønn, Ask, Mahogny, Kirsebær mm. For spille egenskapene har det ingen betydning på hvilken sort tre bordet er gjort av, det viktige er at det er massivt tre.
Skifferskive
Før i tiden tilverket man skiven av marmor. Idag har man alikevell insett at en skiferskive er minst like bra, men billigere å framstille. Skiven skal helst være oppdelt i 3 deler. Dels for at transporten blir enklere, men mest for at man får en nøyaktig utgjevning. Bordet blir altså rettere.
|
Tykkelsen på skiven kan variere, men det eneste som er godkjent av BCA (Billiard Congress of America) for turneringsspill er 25 mm (1 tomme). 19 mm skifferskive forekommer iblant hos leverantører som førsøker å selge skifferbord til litt mindre priser, men er man ute etter de beste spillegenskapene bør man ikke holde igjen på det punktet. En bra skiferskive skal også ha en treskive under, sånn at duken lettere kan monteres. Duken festes da på undersiden med hjelp av en heftepistol. |
 |
Biljardduk
Biljardduk skall ha bra spillegenskaper, men også tåler litt røff behandling. Derfor er en bra duk gjort av Ull/Nylon. Der Ull står for spillegenskaper og Nylon for slitesterkhet. Andel av Ull kan skifte på mellom 60-90 %, og jo mer Ull, desto raskere duk. Også tettheten på biljardduken påvirkar kvaliteten. Man bruker å måle tettheten i ”oz/m2” (ounces/squaremeter). Jo høyere tall desto bedre, men rundt 20 oz er ok.
Vanter
| Ved leveranse kommer oftest vantene ferdigkledde, og derfor er det viktigt at man vet hvilken sort vanter som sitter under. Får man K-66, eller K-55 vanter vet man at det er godkjente av BCA, (Billiard Congress of America) og testet med tanke på raskhet og presisjon. Til og med basen og lengden skal ha et visst forhold. | 
|
Sikten
Siktene er små markeringer på veggene, som hjelper spilleren å bedømme avstanden bedre. Det fineste er gjordt i perlemor. Siktene kan enten være runde eller diamantformede. Hva man bør velge er mest en smaksak. Det viktige er at siktene ikke er faste ovenpå vanten i etterhånd, men at det gjøres i forbindelse med produksjonen av vantene. Da får man en jevn og fin yte.
Kurver
| Skal bordet brukes i offentlige miljøer kan det være bra med ballretursystem, eller plastkurver som holder seg bra. Dersom bordet derimot skal stå i en styre vil man ha noe litt finere, og da er lærkurver å foretrekke. Det blir litt dyrere, men det er definitivt verdt! Lærkurver finnes det litt ulike, men ”frynse” og ”skjold” variantene er vanligst. På bildet til höyere ser du ett eksempel på skjold-varianten. |
|
